Fjellindeksen er på vei

Fjellindeksen er på vei

– En god regel for enhver fjelltur er å alltid vite hvor man er i terrenget. Det samme gjelder i arbeidet med fjellpolitikk, sier forsker i Østlandsforskning og leder i Fjell-forsk-nett Tor Arnesen.

– Man skulle tro at Norge er av de landene i Europa som har særlige fordeler av kunnskapsmessig og politisk fokus på utvikling i fjellområder. Men i distrikts- og regionalpolitikken har det tradisjonelt vært lite oppmerksomhet på fjell som en forklarende variabel, sier Arnesen.

For lite, er konklusjonen i den såkalte Fjellindeksen. Den beskriver hvordan samfunnet utvikler seg i fjellområdene, sammenlignet med Norge for øvrig.

Vil finne fram til gode politiske tiltak

Fjellindeksen er et utviklingsoppdrag i samarbeid med Fjellnettverket, et politisk nettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge.

Nettverket ønsker å vite hvordan situasjonen i fjellkommunene er, slik at medlemmene kan mene noe om hvordan utviklingen bør være og hvilke politiske tiltak som må settes i verk. Indeksen ble presentert på Fjellkonferansen i Fagernes i vår og ligger nå til behandling i Fjellnettverket.

I denne sammenhengen har forskerne brukt en fjelldefinisjon tilpasset norske innenrikspolitiske forhold: Fjellområder i Norge ligger minst 700 meter over havet (600 moh for Nord-Trøndelag). I Sør-Norge finnes det 77 fjellkommuner. Til sammen dekker de 40 prosent av landarealet, men har bare syv prosent av befolkningen.

Fraflytting og høy forventet levealder

Fjellindeksen viser at sentralisering og befolkningsnedgang preger samfunnene i norske fjellområder. Kvinner som aldri kommer tilbake til bygda etter fullført utdanning. Folk som må reise opptil fem timer til nærmeste flyplass og sykehus.

Men statistikken fra fjellkommunene viser seg å være mye mer kompleks og positiv. En relativ høy andel voksne, målt mot landsgjennomsnittet, har tatt videregående opplæring, selv om andelen som har tatt universitets/høgskoleutdanning er lav.

Forventet levealder for kvinner i fjellkommuner i Norge er blant høyest i verden og ligger over norsk gjennomsnitt. Det rapporteres færre psykiske lidelser enn ellers i landet.

Innbyggertallet i Norge har siden 1990-tallet økt med 25 prosent, mens det har falt med seks prosent i fjellområdet. Takket være innvandrere har utviklingen stabilisert seg siden 2008.

Det viser seg at andelen vestlige innvandrere er over 60 prosent i over halvparten av fjellkommunene.

I typiske reiselivskommuner, som for eksempel Hemsedal, og Øystre Slidre, er innvandringsandelen fra vesten rundt 80 prosent. Den samme betydningen har bygg- og anleggsbransjen for positiv nettoinnflytting i flere hyttekommuner, som for eksempel Ringebu, Øyer og Gausdal.

Flere fritidsboliger

Nordmenn flest vil kanskje ikke bare bo i fjellområdet, men de reiser gjerne dit og bor i egen fritidsbolig. De bor både i fjellet og i byen. Og i dag er det flere fritidsboliger i fjellkommunene som gruppe enn det er eneboliger. Og 78 prosent av fritidsboligene i fjellkommunene eies av husholdninger utenfor fjellkommunene, og trenden tar ikke slutt: For hver bolig som bygges i fjellområdene nå, bygges det fire fritidsboliger.

– Tar vi hensyn til fritidsboliginnbyggerne, som bruker mer og mer tid i sitt andre hus, blir bildet snudd fra befolkningsnedgang til vekst i flere av fjellkommunene, forklarer Arnesen.

Fritidsboligfenomenet representerer dermed en viktig og tung trend i samfunnsutviklingen i fjellområdet.

Les også om oppdraget å utrede konsekvenser for friluftsliv og landskap ved bygging av fritidsboliger i fjellområder. 

Gründerbedrifter overlever

En annen positiv overraskelse er seigheten av bedriftene som etableres. Andel nyetableringer er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men gründere i fjellområdene holder ut, og bedriftene overlever i større grad enn i byene.

Av nyetablerte foretak i fjellene i 2010 var det ​37 prosent som overlevde 5 år, mens tallet for storbykommunene er 24 prosent.

– Hvorfor det er slik, er et spørsmål som faller utenfor rammen for fjellindeksen, men det blir interessant å høre hva fjellfolket selv synes om det, sier Arnesen.

Referanser:

Alnes, P.K., Arnesen, T., Kvamme, S. og Lerfald, M.: Fjellindeksen 2018, ØF-rapport 2018, publiseres snart.

Arnesen, T, Gløersen, E., Metzger, M.J., Price, M.F.: Mapping mountain areas: learning from Global, European and Norwegian perspectives, Journal of Mountain Science.

Arnesen, T.,  Overvåg, K. Gløersen, E.,  Schurman, C., Riise, Ø.: Fjellområder og fjellkommuner i Sør-Norge. Definisjon, avgrensing og karakterisering  ØF-rapport No. 2010/08

Les også : Moderne hyttebruk hjelper fjellområdene